Helgen var satt av til jazzing i fjellet, og isklatring stod på agendaen. Planen var å reise til Hemsedal, men så fristet det å kjøre en liten omvei via Bagn for å teste isen i Stavedalen. Som sagt, så gjort! Jeg plukket opp Henrik i Sandvika tidlig lørdag morgen og satt kurs mot Stavedalen. Planen var grei. Vi skulle klatre en foss i Stavedalen, for så å reise opp til hytta i Hemsedal. Jeg hadde nemlig invitert noen venner til middag på hytta (kommer tilbake til det)

Makalu – puddingarmer og orgelis

Med et ladestopp langs veien, så tok det knappe tre timer å kjøre fra Sandvika til parkeringen nedenfor fossen i Stavedalen. Etter å ha tatt en titt i klatreføreren “Isklatring på Østlandet”, så pekte vi oss ut fossen “Makalu”. Bortsett fra navnet, så var det vanskelig å dra noen sammenligninger med verdens femte høyeste fjell. Fossen er 150m høy og er gradert WI4/5- i føreren.

Godværet lot seg vente på, så vi måtte ta til takke med tåke og snø i lufta. Fossen så nokså spennende ut, der den strakk mot himmelen og forsvant i tåka.

Anmarsjen var overraskende kort! Det tok vel knappe 15 minutter å gå fra parkeringsplassen til innsteget til fossen.

Henrik fikk bestemme hvem som skulle starte, og han ville åpne showet. Han ledet en kort taulengde før han satt standplass. Jeg fulgte på, og innså fort hvorfor han hadde satt tidlig standplass. Hvor ble det av klatreformen si?! Disse puddingene av noen armer fikk kjørt seg på det vi overbeviste oss selv om at var tunge isforhold. WI4/5- du liksom. Under disse forholdene må vi kunne påberope oss WI5 :p (mest for å kamuflere kjipe følelser om dårlig klatreform).

Jeg ledet neste taulengde som gikk opp det bratteste partiet av fossen. I det vertikale partiet av fossen var det orgelis, og jeg fikk ingenting gratis. Selve klatringen gikk greit nok, men isformasjonene skapte merarbeid for plassering av isskruer. Puddingarmene tok seg en syrefest, og den velkjente “pumpen” kom raskere og hardere enn noen gang før. Følelsen av å stå noen meter over forrige isskrue, med to armer som verker etter å gi slipp på isøksene og en rockefot som dirrer i takt med adrenalinnivået og frykten for å ta et fall – Ja, det er følelsen av å virkelig leve!

Med ren viljestyrke gikk det denne gangen også. Vi hakket i vei, ledet annenhver gang og kom oss til topps. Men klokka hadde vi fullstendig glemt, og hodelykten måtte på før vi rappellerte ned tre rappeller via Abalaklovfester i isen . Det var da vi kom på at vi har middagsgjester som venter på oss i Hemsedal! :p

Tidenes verste vert?!

Litt flau og småstresset over å ha glemt klokka, så ringte vi middagsgjestene og lurte på om de var OK med en sen middag. Veldig sen middag. “Null stress, vi isklatrer og koser oss ved Rjukandefoss”, svarte de muntert på telefonen. For en gjeng! Det er ganske avslappende å invitere andre klatrebomser på hyttetur. De har bilen full av klær og utstyr, og rynker ikke på nesa over å måtte vente noen timer på mat.

Maten kom ikke på bordet før klokken 23:00! Til tross for i overkant sen middagsservering, så var stemningen topp og det ble så hyggelig at vi spiste taco til langt på natt. Først klokken 02:00 krøyp vi til køys.

Helgesetbekken –

Med gårsdagens formsjekk og kun 5 timer på øyet, så valgte vi å gå for en enkel foss på søndagen. Valget falt på Helgesetbekken, som er en 50 meter høy WI3+ foss.

Vi parkerte ved søppelkonteinerne i Grøndalen, i krysset ved vinterveien til Vavatn/Hydalen. Derifra er knappe 500 meter til fossen, så anmarsjen gikk radig.

Henrik fikk igjen bestemme om han ville lede eller følge. I dag valgte han å følge, så jeg fikk glede av å gå først. Med gode isforhold og kanskje en av vinterens fineste solværsdager, så var det en fryd å klatre Helgesetbekken. Det hele var unnagjort med en lang taulengde, og jeg etablerte standplass og snuanker i et tre like ovenfor fossen. Det hele tok 3 timer bil-til-bil.

Alt i alt ble dette en super helg. Det var en hyggelig helg i godt lag, og Henrik og jeg fikk en realitetssjekk på klatreformen. Det er bare å klatre mer is fremover, skal vi gå fra pudding- til betongarmer!