Atle

«Mestring vil jeg si at var hele grunnlaget for målet om å bli rusfri.

Å mestre opplevelsen av å føle meg verdifull, var dritskummel. Å kaste seg med de store gutta som Even Sverdrup og Thomas Lone. Følelsen om en er bra nok? (Jeg er jo så annerledes)

Det viste seg at vi var ganske like på mange måter. De var bare adrenalin- og eventyrjunkier 😉

Jeg vokste mye på den turen over Hardangervidda. Jeg satt igjen med utrolig mestring etter den turen.

I dag har jeg en datter på litt over ett år. Vi er ute stort sett hele dagen. Vi er i ett med naturen. Å ikke minst: VI MESTRER DEN!!!»

– Atle, 2021

En tur utenom det vanlige

Av og til byr livet på opplevelser som virkelig betyr noe. Jeg har vært mye på tur, og er privilegert som har kunnet utforske vill natur over hele verden. Spør du meg hvilken tur som har gjort mest inntrykk, så får du ikke et eksotisk reisemål som svar. Svaret vil nemlig være en helt spesiell skitur over Hardangervidda.

Våren 2020 var preget av pandemi og isolasjon. Koronapandemien sørget for reiserestriksjoner og sosial distansering. Som mye annet ble mine ekspedisjonsplaner avlyst. Heldigvis, for det åpnet nye muligheter som skulle vise seg å bli starten på en helt spesiell reise!

Thomas Lone og jeg inviterte tre fantastiske personer på tur. Are, Atle og Lars har levd hardere enn folk flest. Med henholdsvis 27-, 15- og 8 år i tung rus, har de en fortid bestående av kriminalitet, fengselsopphold og et liv på gata. De var på ulike stadier i reisen til et bedre liv. Are hadde vært nykter i noen år og fått stell på mye i livet, mens Lars hadde akkurat gjennomført rusbehandling. Atle befant seg et sted midt i mellom. Til felles hadde de en brokete fortid og et ønske om varig endring.

Så hva fikk denne trioen til Finse med en plan om å krysse Hardangervidda på ski?

Medvandrerne

Etter å ha tilbrakt over 20 år av livet som en gatekriminell rusavhengig så Are seg lei av livet. Rusen hadde ført til ødelagte relasjoner og en stadig minkede omgangskrets, preget av selvmord og overdoser. Gleden over livet hadde for lengst forduftet. Are trengte endring!

En utfordring med dagens ruspolitikk er manglende ettervern. Etter endt behandling blir man ofte overlatt til seg selv. Og hva gjør man da? Jo, man oppsøker da det livet man kjenner best – rusmiljøet!
Etter gjentatte mislykkede forsøk på å ta kontroll over eget liv, forstod Are at han trengte et miljøskifte. I mangel på et treffende tilbud startet han sitt eget ettervern. Naturen og samtaler rundt bålet skulle bli viktige brikker i søken etter mestring, mening og sunne relasjoner. Faste turer i marka, hvor alle var velkommen, skulle bli redningen for Are og så mange flere!

Medvandrerne er i dag et stort fellesskap med fokus på folkehelse for personer med rusutfordringer, psykisk uhelse og pårørende. De bruker naturen som en arena for å skape sunne relasjoner og mestring, hvor målet er økt livskvalitet og meningsfulle liv.

Hardangervidda på langs

Våren 2020 var jeg så heldig å komme i kontakt med Are. Vi ble enige om å arrangere en motivasjonstur for to Medvandrere som kunne trenge en god dose mestring. Så vi utfordret dem til å gå på ski over Hardangervidda, fra Finse til Haukeliseter.

Det var tre spente karer som møtte Thomas og meg på Asker togstasjon. Are, Atle og Lars møtte opp med lånte ski og pulker, bekledning sponset av Brynje og turmat sponset av Real Turmat. Ingen av dem hadde gått på ski siden de var guttunger, og aldri hadde de trukket en pulk før. De hadde med andre ord ingen anelse om hva de hadde takket ja til…

Å utfordre seg selv er oppskriften til positiv endring

Å gå Hardangervidda på langs er en solid skitur, selv for erfarne skigåere. Å gjøre det uten trening, og med begrensede skiferdigheter, er virkelig en bragd. Vi skulle kaste gutta ut på dypt vann. Vi ønsket å gi dem en utfordring stor nok til at de ble nødt til å gå dypt i seg selv for å hente frem krefter de ikke visste at de hadde, for så å få oppleve at de faktisk mestrer situasjonen. Det er nemlig utenfor komfortsonen at sterk læring skjer! Thomas og jeg var der for å støtte, oppmuntre og sørge for en trygg kryssing av vidda.

Denne turen hadde vært utfordrende nok i godt vær, men Hardangervidda har alltid en storm på lur! Vi ankom Finse i guffent vintervær. Det var langt ut på dagen, så vi gikk kun en kort etappe før vi slo leir. Dag to våkner vi til storm og svært begrenset sikt. Det var utfordrende forhold og jeg var spent da vi sendte gutta ut i uværet. Jeg gikk foran og navigerte, mens Thomas la seg bakerst for å sørge for at vi ikke mistet noen i stormen.

På rad og rekke gikk vi i ulende vind og hver mann kjempet sin kamp mot elementene. Etter fire timer var gutta kalde og slitne. En av dem mistet fullstendig troen på seg selv og sin evne til å gjennomføre prosjektet. Tenk hvilken mental kamp det må ha vært! Han gikk på ski for første gang i voksen alder, og trakk en tung pulk i løssnøen gjennom en storm på vidda. Han la seg ned i snøen og ba om helikoptertransport ut.

En alvorsprat og en lang bamseklem måtte til. Han trengte en påminnelse om hvorfor han var nettopp der på vidda. Det var meningen at det skulle være tøft og at det skulle være ubehagelig! Hvordan ville han følt seg dersom vi ringte redningstjenesten, og at han om noen timer ble satt trygt på bakken i kjente omgivelser? Hvordan ville det være å legge seg den kveld da? Han stablet seg på beina og satt en fot foran den andre. Plutselig var han en helt ny mann – En mann med hensikt!

Det å takle motgang var en av hovedmålene for turen. Som rusavhengig finnes det en enkel utvei når ting blir vanskelig, men det alternativet fantes ikke på vidda. Her skulle de møte følelsene sine, akseptere situasjonen og stå opp for seg selv.

Mestring!

Etter uværet kom sol og blå himmel. Etterhvert som dagene gikk og målet nærmet seg, steg motivasjonen i gruppa. Tårer ble byttet ut med latter, og vi tilbakela lenger distanser enn planlagt. Vi gikk plutselig dagsetapper på over 30 kilometer!

Etter fem dager på tur nådde vi frem til Haukeliseter. Der ble vi tatt i mot av en delegasjon som heiet oss inn de siste meterne. Haukeli Fjellstue (DNT) stilte opp med god mat og ansatte som feiret turen vår.

Vi var alle stolte haner der vi stod på Haukeli. Vi hadde overkommet en hel rekke utfordringer på turen, lært mye om oss selv og knyttet nye vennskap! Viktigst av alt: gutta lærte at de er gode nok! Og at de mestrer motgang!

På vidda er vi alle like

På gata i Oslo er det stor kontrast mellom oss som rusher velkledde til jobb, og de som rangler retningsløst på gata. Kler du de samme menneskene i like turklær og sender dem som en gruppe med et felles mål om å krysse Hardangervidda sammen, så er vi plutselig ikke så ulike lenger! Vi ler av de samme historiene, verdsetter de samme tingene og har lignende drømmer for fremtiden.

Jeg føler meg privilegert som fikk oppleve et felleskap på tvers av det sosiale hierarkiet og fordommer som vi lever med til daglig. Å tilbringe en uke på tur med denne trioen ga meg mye læring og forståelse. Jeg lærte at bak rusen skjuler det seg ressurssterke mennesker, som med riktig verktøy kan utrette store ting!

Jeg er svært glad for at jeg ble kjent med disse tre fantastiske menneskene. Nye vennskap og minner ble skapt. Av alle turer jeg har vært på så er trolig dette den mest givende!

Film fra turen